Et nytt lovforslag, som nå er ute på høring, skal sikre at folk som vinner saker i Finansklagenemnda får det de har krav på. Erfaringsmessig har nemlig enkelte finansinstitusjoner latt være å følge opp nemndas uttalelser.
Får dekket kostnader. Med det nye forslaget må finansinstitusjonen selv dekke kostnadene dersom forbrukeren velger å gå til rettsak for å få igjennom sitt krav. Det gjelder saksomkostninger i tingretten og eventuelt i høyere rettsinstanser.
– Jeg er glad for at Regjeringen har foreslått en regel som vil styrke forbrukerens rettsvern i slike saker. Den foreslåtte bestemmelsen vil gjøre det lettere for forbrukere å forfølge en sak for retten etter å ha vunnet i nemnda. Det vil si at det blir større mulighet for at forbrukerne faktisk får rett når de har rett, sier forbrukerombud Gry Nergård.
Ikke bindende avgjørelser. Finansklagenemndas uttalelser er ikke bindende for selskapene, men normalt respekterer selskapene nemndas avgjørelser i forbrukerens favør. I noen tilfeller velger imidlertid selskapene å ikke følge nemndas uttalelse. Dette gjelder særlig i saker som har stor prinsipiell betydning for selskapene.
Finansklagenemnda ble opprettet i 2010 som en sammenslåing av det tidligere Forsikringsklagekontoret og Bankklagenemnda.
Finansklagenemnda er klageinstans i tvister mellom forbrukere og finansinstitusjoner. Dette omfatter banker, forsikringsselskap, finansieringsselskap, fondsforvaltere o.l.
Finansforetak som er medlem av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Finansieringsselskapenes Forening eller Verdipapirfondenes Forening er automatisk tilknyttet Finansklagenemnda.
Dersom man har vunnet i nemnda, men opplever at selskapet ikke innretter seg etter nemndas uttalelse, er man nødt til å ta saken videre til domstolene for å få en bindende avgjørelse.
Kan bli dyrt. Mens behandlingen av en sak i Finansklagenemnda er gratis for forbrukerne, kan en sak for domstolene bli veldig dyr. Den som taper i retten må normalt dekke motpartens saksomkostninger, som for eksempel utgifter til advokat.
Slik reglene er i dag, kan en forbruker som vinner saken i nemnda risikere å måtte betale både egne og motpartens saksomkostninger dersom han senere taper saken i retten.
Regjeringens forslag innebærer at finansinstitusjoner som ikke frivillig følger nemndas uttalelser i forbrukerens favør, må dekke forbrukerens kostnader for å få prøvd saken for retten. Også dersom forbrukeren skulle tape i tingretten.
Gjelder allerede for forsikring. I dag finnes det en bransjenorm for dette i saker som gjelder forsikringsselskaper. Ifølge bransjenormen må selskaper som har tapt i Finansklagenemnda og ikke aksepterer uttalelsen, selv betale kostnadene for forbrukere som velger å ta saken til rettssystemet.
– Det er naturlig at den samme ordningen gjelder for alle saker som behandles i Finansklagenemnda, uavhengig av om det er forsikring- eller banksaker. Ettersom bankene motsatte seg å gjøre dette frivillig, blir det nå nedsatt i lovsform, sier Harald Sverdrup, administrerende direktør i Finansklagenemnda.
Få saker. Som tabellene under viser, har det bare vært mellom 0 og 4 uttalelser årlig fra Finansklagenemnda som ikke har blitt akseptert av bank- og finansforetakene.
– Bankene har argumentert med at det har vært så få saker som har blitt avvist, at det ikke har vært nødvendig med noen regler for dette, men dette kan også være et argument for innføring ettersom det ikke vil medføre noen store kostnader for selskapene, sier Sverdrup.
Prinsipielle saker. Selv om det ikke har vært mange saker under bank, finans- og verdipapirområdet, har de sakene som har blitt avvist vært viktige prinsipielle saker som kan gjelde svært mange.
Et eksempel er sakene om såkalte strukturerte spareprodukter. For tiden behandles en slik sak i rettsystemet,Røeggen-saken, som Dine Penger har fulgt i lang tid. Ivar Petter Røeggen tapte mye penger etter å ha blitt lurt til å kjøpe kompliserte spareprodukter i DnB. Han fikk først medhold da saken gikk i Finansklagenemnda, men DnB nektet å rette seg etter uttalelsen der. Etter en lang runde i rettsapparatet skal saken opp for Høyesterett nå i høst. Saken vil ha stor prinsipiell betydning for en rekke lignende saker og rettsaken har blitt betalt av Forbrukerrådet.
Strukturerte produkter. – Dersom dette lovforslaget hadde vært gjeldende i 2008, hadde Røeggen hatt krav på å få sine kostnader dekket i tingretten og sannsynligvis i lagmannsretten også, sier Sverdrup.
Han sier at utfallet av Røeggensaken i Høyesterett, kan ha betydning for sakene om strukturete spareprodukter som nå ligger på vent i Finansklagenemnda.
– Dommen i Høyesterett kan gjøre at mange av de andre sakene blir løst på minnelig vis uten noen videre behandling. Men dersom enkeltsaker må behandles på nytt og en uttalelse blir avvist av banken, kan den nye loven gjøre at disse får kostnadene sine dekket i rettsystemet.
Forbrukerombudet har i sin høringsuttalelse kommet med konkrete innspill til hvordan regelen bør utformes:
– For å sikre mest mulig forutberegnelighet for forbrukerne, mener jeg at det er viktig at grensen for hvor store kostnader forbrukeren kan krevet dekket av finansinstitusjonen ikke blir satt for lavt. I tillegg er det viktig at forbrukerne sikres god informasjon om sine rettigheter dersom forslaget blir vedtatt, sier Gry Nergård.
Tabellen viser omfanget av ikke-aksepterte uttalelser i bank, finans og verdipapirsaker:
Tabellen viser omfanget av ikke-aksepterte uttalelser i forsikringssaker:
