Det har vært en jevn økning i antallet forespørsler om forbruksfinansiering i Norge de siste årene, hvor en foreløpig topp ble nådd i 2017. Finanstilsynets oversikt viser at det i fjor ble sendt inn mer enn 3,5 millioner søknader om lån uten sikkerhet og kredittkort. Det tilsvarer en økning på 24 prosent fra året før.
Tall fra 2017 viser at omtrent 70% av alle lånesøknader ble avslått, samtidig som 1,2 millioner stykk ble innvilget.
Trenden ser ut til å fortsette i 2018 og den totale forbruksgjelden har nå passert over 105 milliarder kroner. Samtidig utgjør gjeldstypen kun 4% av husholdningenes totale gjeldsbelastning.
Finanstilsynet lanserer nye tiltak
Finanstilsynet lanserte i 2017 nye retningslinjer for behandling av søknader om lån uten sikkerhet. Innstrammingene inkluderte blant annet nye krav til hvordan banker og kredittkortselskaper vektlegger kundenes gjeldsgrad og betjeningsevne.
Mye tyder i tillegg på at det vil nedlegges forbud mot å tilby utsatte avdrag på lån med det som ofte kalles et “flexilån”. Samtidig blir det slutt på reklame som fremhever hvor enkelt det er å søke om finansiering, samt hvor fort pengene kan utbetales.
Hensikten med dette forbudet er at impulsive personer ikke skal la seg friste til å ta opp nye lån som de senere får problemer med å betjene. Har man først fått problemer med tilbakebetalingen er det mange som velger å søke om refinansiering av lån.
Myndighetene har valgt å beholde en maksimal nedbetalingstid på 15 år for refinansierte gjeldsforpliktelser gitt det ikke overgår tidsrammen på de gamle lånene. Derimot blir betalingstiden på vanlig forbruksfinansiering kuttet til maks 5 år. De som låner penger må i tillegg ha en gjeldsgrad som ikke overstiger 5 ganger brutto årsinntekt.
På facebook kan man lese mer om hva refinansiering innebærer og hvorfor såpass mange nordmenn velger å ta et sånn skritt hvert år.
Øvrige innstramminger
Et av de øvrige tiltakene er spesielt rettet mot kredittkortselskapene. Det setter krav til hvordan fakturaene utformes og hvilke tall som skal legges ved. Kortselskapene plikter nå blant annet å opplyse om den totale utestående kortgjelden og ikke bare minstebeløpet som skal betales inn per måned.
Forbrukerrådet har også kommet med forslag om ytterligere innstramminger, inklusive et såkalt “rentetak” på lån. Det har inntil videre blitt avvist av finansminister Siv Jensen som viser til den manglende effekten slike tiltak har hatt i andre Europeiske land.
Hos Justisdepartementet jobber de også med å ferdigstille en ny finansavtalelov. Mulige forslag til innstramminger vil berøre bankenes ansvar dersom det gis usikrede lån til kunder som har for dårlig betjeningsevne.
Les også: Stor test av bensinkort hos kredittkortinfo.no
Nytt register innføres
En ny gjeldsinformasjonslov trådte i kraft november 2017. Den åpnet for å innføre et nasjonalt gjeldsregister som inkluderer både forbrukslån og kredittkort. Banker vil på den måten få en mer komplett oversikt over individers gjeldsbyrde når de mottar en søknad om usikret kreditt.
Planen var opprinnelig å lansere registeret før utgangen av 2018, men mye tyder på at prosjektet vil ta noe lenger tid. Registeret vil i første omgang inkludere gjeld som stammer fra forhåndsfinansierte varekjøp, forbrukslån og kredittkort. På sikt kan det bli aktuelt å inkludere alle typer gjeld i registeret, inklusive boliglån og billån.
Forbedret kontroll av søkers kredittverdighet
Tanken er altså at et slikt register vil kunne gi bankene mulighet til å foreta en mer forsvarlig kredittvurdering. Med et nytt register på plass vil man unnbg
Inntil videre vil det kun være bankene og et knippe statlige organisasjoner som får lov til å hente ut informasjon. Det har ført til en del misnøye blant andre aktører som mener de burde ha tilgang, inklusive inkassobransjen.
Samtidig vil det bli foretatt justeringer i personvernloven som lar bankene utveksle informasjon om sine lånekunder med andre.
