Alle vi som har lån vil selvsagt ha lavere rente. Men Peter Batta kan ikke ha skjønt noen ting av hva myndighetenes nye reguleringer betyr. Det er synd, sier konserndirektør Trond Bentestuen i DNB.
Han sier at kravene som er stilt fra regjeringen og Finanstilsynet om bedre buffere og egenkapital, utgjør en halv prosent i boligrente.
– De nye myndighetskravene gir DNB og andre banker enorme milliardregninger. For oss forbrukere betyr det at boliglån blir minst et halvt prosentpoeng dyrere enn før. For eierne våre betyr det langt mindre utbytte, sier han.
Bentestuen sier det er villet politikk og at Batta derfor bør rette sitt skyts mot politikerne.
– Myndighetene er fullt klar over at de nye reguleringene gir dyrere lån. Hvis Batta er misfornøyd med myndighetskravene til bankene, bør han ta opp det med myndighetene selv.
Bentestuen påpeker at det ikke er mer enn noen måneder sider situasjonen var en helt annet.
– I vinter var boliglån så billig at bankene tapte penger på dem. Alle skjønner at det ikke går. Bankene har historisk aldri tjent så lite på boliglån som i 2012.
Han fremholder at det faktisk var DNB som gikk foran og satte ned renten tidligere i år.
Gir begge litt rett. Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole gir både Batta og DNB litt rett.
– Jeg skjønner godt kravet, da innlånskostnadene faktisk har gått ned. Samtidig er det riktig at kravene gjør at det føres en politikk i dag som ikke oppmuntrer til lavere rente. I en slik situasjon, hvor bankene opplever en viss risiko, setter de ikke ned renten.
Professor i samfunnsøkonomi ved BI, Kai Leitemo, sier det er to hensyn som trekker i hver retning.
– Det er liten tvil om at kostnadene til bankene har gått ned. Det taler for rentekutt. Samtidig er det nok riktig at de pålagte kravene til bankene fra myndighetene, gjør at bankene må sette av ekstra midler.
– Innlysende. Statssekretær Morten Søberg (Sp, bildet) i Finansdepartementet sier EUs krav til strengere egenkapital-sikring, er årsaken til at kravene fremmes i Norge.
– Pålegg fra EU via EØS-avtalen om sterkere soliditet for å sikre bankene mot fremtidige kriser og regnværsdager, er grunnlaget, men vi er enige i behovet. Det er selvinnlysende i alles interesse.
– DNB sier kravene fra dere utgjør 0,5 prosentpoeng i økt boligrente. Dere får ansvaret?
– Jeg kan ikke kommentere de beregningene, men konstaterer at det er i felleskapets interesse å ha banker som er robuste og kan stå imot kriser. For øvrig synes jeg dette er storm i et vannglass, som både Batta og DNB bidrar til. Rentene i Norge er svært lave og det er en utfordring at sparing i eiendom er så lønnsomt.
Enig med DNB. Ny sjef i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Idar Kreutzer, sier han fullt ut deler DNBs vurderinger.
– Dette gjelder ikke bare DNB, men alle banker. Jeg har etter at jeg begynte i jobben, reist rundt til mange banker og bildet er entydig: De må nå bygge opp egenkapitalen for å tilfredsstille de nye kravene. Da er det forståelig at man i en fase får en justering av rentemarginen, sier den mangeårige Storebrand-sjefen som nå har overtatt sjefsstolen i FNO.
– Det er viktig å se på rentemarginen i et større perspektiv. Ser en på de siste 15 årene, har den gått kraftig ned. Det skyldes blant annet at bankene er blitt mer effektive, og at prisene derfor er blitt presset nedover, til kundenes glede.
